Eidsvollbygningen, en perle av norsk historie og arkitektur, er et symbol på Norges vei mot selvstendighet og demokrati. Dette var stedet hvor Norges Grunnlov ble utformet, og hvor landets fremtid som selvstendig nasjon ble beseglet.
Utforskningen av Eidsvollbygningen gir et fascinerende innblikk i den historiske arven og nasjonens kamp for selvstendighet.
Eidsvoll verk
Eidsvoll Verk var et tidligere jernverk, og en av de eldste industribedriftene i Norge. Det ble stiftet i 1624 og nedlagt i 1825. Jernverket ble drevet av flere private eiere, men også av staten. Carsten Anker eide jernverket i perioden 1794-1822, og var således vertskap for Riksforsamlingen 1814 som ble holdt i verkets bolig, Eidsvollbygningen.
Riksforsamlingen på Eidsvoll og 1814
1814 var et avgjørende år i norsk historie. Norge opplevde store politiske endringer som førte til etableringen av en egen grunnlov, og uavhengighet fra Danmark. Etter Napoleonskrigene ble Danmark tvunget til å avstå Norge til Sverige gjennom Kiel-traktaten. Dette førte til misnøye blant nordmennene. Prins Christian Fredrik samlet derfor eliten i Norge til stormannsmøte på Eidsvoll den 16. februar 1814.
På dette møtet ble det bestemt å kalle inn til en nasjonalforsamling som skulle erklære Norge som et selvstendig rike, skrive grunnloven, og velge en konge.
Valgene til riksforsamlingen på Eidsvoll gikk for seg i to bolker. Menighetene i alle amtene og de militære avdelingene valgte først valgmenn. Deretter var det valgmennene som valgte representanter til Riksforsamlingen. På grunn av tidsnød rakk ikke Nord-Norge å sende noen representanter til Eidsvoll.
10. april 1814 ankommer Eidsvollsmennene for første gang Eidsvollsbygningen. Alle representantene fikk da utdelt sitt adgangstegn til riksforsamlingen. De ble tatt i mot en etter en av Christian Fredrik i audiensrommet, etter alfabetisk rekkefølge.
Her er noen viktige punkter om hendelsene i 1814 og grunnloven:
De 112 delegatene på Eidsvoll, kjent som Eidsvollsmennene, bestod av en blanding av bønder, embetsmenn, og andre representanter fra ulike deler av det norske samfunnet. De utarbeidet en grunnlov som skulle gi Norge en egen lovgivende forsamling og begrense kongens makt.
Grunnloven av 1814 innførte prinsipper som maktfordeling mellom de ulike statsmaktene (kongen, Stortinget og domstolene), ytringsfrihet og likhet for loven. Dette la grunnlaget for et demokratisk system i Norge.
Grunnlovsdagen feires for å markere vedtaket av grunnloven av 1814. Dette er en av de viktigste nasjonale helligdagene i landet. Grunnloven av 1814 er en hjørnestein i norsk nasjonal identitet og historie, og den markerer begynnelsen på Norges vei mot en selvstendig nasjon med demokratiske prinsipper.
Eidsvollmennene brukte bare 6 uker på å skrive grunnloven. Den ble datert 17. mai 1814, og denne dagen ble Christian Fredrik valgt til konge av Norge.
Til tross for opprettelsen av grunnloven, ble Norge tvunget inn i en union med Sverige samme år. Christian Fredrik abdiserte, og reiste tilbake til Danmark hvor han senere ble konge av Danmark. Den svenske Karl 13. ble valgt til norsk konge. Unionen varte frem til 1905, da Norge erklærte sin uavhengighet og unionsoppløsning.
Eidsvollbygningen – Verkets hovedhus
Eidsvollbygningen ble oppført i 1770, og er en vakker trebygning i nyklassisk stil med to etasjer. Den er av laftet tømmer, og er omgitt av en stor hage. Bygningen har en rektangulær form og er preget av elegante detaljer og symmetriske fasader. Grunnflaten er på 600 kvadratmeter, og har 25 værelser (uten kjeller og loft).
Her i vestibylen som er vakker dektorert med tidsriktige farger, greske søyler og blåmalt tak som skal gi inntrykk av et atrium med himmel.
Carsten Anker renoverte og bygde om huset etter at han tok over som eier i 1794. Han var inspirert av tidens moderne franske og danske arkitektur. Bygningen bærer stilmessig preg av klassisismen.
Første etasje som inneholdt selskapsflyen var svært påkostet. Man kommer inn i en vakker vestibyle med en stor hovedtrappen. Her ligger finstuer, selskapsrom, bibliotek og hjørnestuen. Innenfor hjørnestuen lå sengekammeret til Christian Fredrik. Andre etasje var enklere i stilen. Her var Rikssalen, oppholdsrom og soverom. Kjellerlokalene var forbeholdt tjernerskapet og inneholdt blant annet kjøkken, spiserom, og soverom. I kjelleren var det også en vinkjeller som i sin tid inneholdt over 2000 flasker vin.
Bygningen har mange vakre overdådige stuer. Lilla var en svært kostbar farge. Kochenillelus ble brukt som fargestoff til farging av tekstiler. Kochenillelus lever på kaktuser og kommer opprinnelig fra Mexico.
Huset har fem trapper inkludert hovedtrappen. De andre fire er skjult, og ble brukt av tjernerskapet.
I denne grua lagde tjenestefolket mat til Eidsvollsmennene og de som fulgte dem, i alt 150 mennesker.
Staten overtar etterhvert Eidsvollbygningen
Carsten Anker gikk konkurs i 1923. En gruppe privatpersoner startet en innsamlingsaksjon for å kjøpe bygningen tilbake, og gjøre det til et nasjonalmonument. Dette lyktes de med i 1837, og staten fikk Eidsvollsbygningen i gave i 1851. Eidsvollbygningen er en av de best bevarte bygningene fra denne tiden i Norge, og er et viktig kulturminne.
Nyttige kilder underveis:
Guiden vår Håkon Bjørn Due
Eidsvoll1814.no
snl.no/Riksforsamlingen
Wikipedia.no
Nyttig info
For å besøke Eidsvollbygningen må du være med på en guidet tur. Det kan bookes her.
Pris for voksne kr. 140,-
Pris for honnør/student kr. 120,-
Barn 0-17 år er gratis.
Link til Eidsvoll 1814 sin hjemmeside.
Tips! Eidsvoll 1814 har et omfattende program på 17. mai.
I tilknytning til eiendommen er det satt opp et nytt museumshus, Wergelands Hus. Her er det utstillinger, museumsbutikk og kafeteria.
