Kirkerudkollen er målet for dagens tur. Vi går også opp på Røyriåsen, hvor vi legger inn dagens lunsj ved Røyritjernet. Røyriåsen har flere gamle hytter, og vi får med oss en av dem.

Utsikt fra Kirkerudkollen

Veibeskrivelse – Røyriåsen

Røyriåsen og Kirkerudkollen ligger sør for Lørenskog Kirke. Vi parkerer derfor enklest på Sørlihavna utfartsparkering.

Fra Sørlihavna krysses Gamleveien. Fortsett på fortauet mot Lørenskog Kirke.
Etter å ha passert gamle Hammer bro krysses veien igjen, og vi går inn Kirkerudveien. Veien følges innover, og vi passerer Bjørnholdt gård. Ved Kirkerud Nordre (det hvite huset på bildet nedenfor) tar vi grusveien opp til venstre. På toppen av bakken kommer man inn på den umerkede stien opp mot Røyriåsen.

Stien følges oppover og vi gjør et kort stopp på Høgda, en av flere hytter som finnes på Røyriåsen.

Losbylinja

Fra Høgda og opp til Røyritjernet

Høgda, Røyriåsen
Høgda, en av flere gamle hytter på Røyriåsen.

Vi følger stien oppover mot Røyriåsen. Kort etter Høgda deler stien seg, og vi tar til venstre. Stien følges til vi kommer til Røyritjernet. Det er bra stigning oppover så det passer bra med en lunsj her. Det er fint tilrettelagt med krakk og bålplass. I og med at bålsesongen er over har vi med varmt vann, og tar en suppe rett i koppen.

Røyritjernet
Røyritjernet har fått navn etter Røyri gård som eier skogen i området

Fra Røyritjernet til Kirkerudkollen

Vi velger nå å gå tilbake, for å finne Kirkerudkollen. Stien følges tilbake, og vi passer Høgda: Etter et par hundre meter følges stien som går ned til venstre. Kort etter (10 meter) går det en sti til høyre, forholdsvis bratt oppover. Vi følger denne et stykke. Før vi finner den gamle hoppbakken bestemmer vi oss for å gå opp på utkikkspunktet på Kirkerudkollen. Det er en svært bratt sti som går opp på toppen, men utsikten gjør det verdt det.

Det er bratt opp til toppen men utsikten var vel verd anstrengelsen

Kirkerudkollen hoppbakke

Vi tar den bratte stien ned igjen, til vi treffer på stien som går ned til hoppbakken. Denne følges nedover til vi kommer inn i ovarennet. Det er svært bratt. Tidligere var det også en trestillasje øverst. Min far har hoppet her, og han forteller at det var slitsomt å tråkke opp til hoppet.

Hoppkanten
Steinhoppet ligger der fortsatt.

I dag er det bare steinhoppet og kulen som står igjen. Det bratte ovarennet er lite gjengrodd, men i unnarennet er det vokst til med trær.

Kulen, Kirkerudkollen
Kulen, bygget av stein.

Bakgrunn og historie – Kirkerudkollen

Vinteren 1932-33 begynte Fjellhammer IL´s styre å jobbe med å finne en egnet bakke. Etter forhandlinger ble det inngått kontrakt med grunneier, og det var selveste Trygve Lie som skrev kontrakten. Arbeidet med det som som etter hvert skulle bli Kirkerudkollen, Romerikets største skibakke før krigen, kunne starte.

Arvid Andresen hoppet 2 ganger i i Kirkerudkollen. Begge ganger var etter avslutningsrennet i 1951. Han hoppet ca. 50 meter i begge hopp.

Bildene nedenfor er tatt i 1936-37 og er lånt av Hans Olav Hagen. Han har også originalfotografiene.

kirkerudkollen hoppbakke

Hoppbakken ble bygged på dugnad, og alle medlemmer måtte jobbe med bakken. Hvis de unnlot å møte opp ble de ilagt en straffekontigen på 25 øre i 3 måneder. Det var mye sprengearbeide som skulle til, og det første året gikk med til dette. I 1935 startet arbeidet med stillaset og på høsten sto både denne og dommertribune ferdig. Etter enda mer jobb med unnarennet, kunne historiens første hopprenn arrangeres i Kirkerudkollen 9. februar 1936.

Kirkerudkollen hoppbakke
Foto lånt av Hans Olav Hagen

Det anslås at det ble lagt ned 400 dagsverk i form av dugnad årlig, før bakken sto klar. Av staten fikk man bidrag i form av nødsarbeidsmidler. Mange var ledige i Lørenskog. For å jobbe i Kirkerudkollen fikk disse 3 kroner dagen.

I 1937 ble unnarennet utbedret og stillaset påbygd 2,5 meter. Det ble også gjort andre små endringer før krigen. Men i 1945 måtte stillaset bygges om da det gamle hadde råtnet under krigen.

Kirkerudkollen hoppbakke
Foto lånt av Hans Olav Hagen

Hoppsporten dabbet av

Det var hopping her i perioden fra 1936 og utover 50-åra. I tre tiår hevdet skihopperne i Fjellhammer IL seg godt. Litt etter litt dabbet interessen for hoppsporten av i Fjellhammer IL. Frem til og med 1951 arrangerte laget renn i Kirkerudkollen.

Kirkerudkollen hadde en bakkerekord på 64,5 meter og et unnarenn med en helningsvinkel på 43 grader. 

Kilder:
– Utdrag fra Fjellhammer IL 75 år´s jubileumsbok
Arvid Andresen

Kirkerudkollen_utenfor pølsebua
Foto lånt av Hans Olav Hagen. Utenfor pølsebua!

Fra Kirkerudkollen og tilbake til Sørlihavna

Vi følger ovarennet opp igjen og tar stien som går til høyre nedover, og over hogstfeltet. Deretter går vi ned på veien og følger denne tilbake til Sørlihavna.

Langs Losbylinja

Fakta

  • Rute
    • Sørlihavna
    • Høgda
    • Røyritjernet
    • Utkikkspunkt Kirkerudkollen
    • Kirkerudkollen hoppbakke
    • Sørlihavna
  • Ankomst
    • Bil til Sørlihavna utfartsparkering
    • Buss 110 fra Lørenskog Sentrum. Gå av på stoppested Sørlihavna
  • Lengde
    • Ca. 8 kilometer
  • Vanskelighetsgrad
    • Middels. En god del stigning. Det er bratt ned til hoppbakken og opp til utkikkspunktet på Kirkerudkollen.
Klikk på kartet over, for å komme til kart på Ut.no

Andre turforslag

Likte du turforslaget? Pin gjerne turen!

Kirkerudkollen og Røyriåsen

Hvis du har hatt glede av turforslaget, del gjerne ved hjelp av koblingene nedenfor.


Rundt Ekvator

Om artikkelforfatteren Laila Moltzau: Jeg heter Laila og er etablerer av nettstedet Rundt Ekvator. Her kan du få tips om reiser fra fjernt og nær. Jeg har alltid vært glad i å reise og har besøkt nærmere 80 land alene eller sammen med familien. Jeg håper at jeg kan inspirere deg til reiser og opplevelser. Følg oss gjerne på facebook og instagram

2 Comments

Knut Berg · 3. February 2022 at 11:34

Ref. en fin artikkel om tur til Kirkerudkollen.
Lørenskog Rotaryklubb arbeider med å sette opp informasjonsskilt langs Losbylinna. Et av skiltene skal gi historien om Kirkerudkollen. I den sammenheng trenger vi et bilde av skibakken slik den var. Vi har et bilde av ovarennet, men ikke hele bakken.
Har dere noen referanse som det er mulig å ta kontakt med for å undersøke om det finnes noen eldre bilder av bakken?

Rundt Ekvator · 5. February 2022 at 16:23

Hei Knut, Sendt deg en mail med et bilde vi fant.
vh Laila

Leave a Reply

Avatar placeholder

Your email address will not be published. Required fields are marked *

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.