Kirkerudkollen er målet for dagens tur. Vi går også opp på Røyriåsen, hvor vi legger inn dagens lunsj ved Røyritjernet. Røyriåsen har flere gamle hytter og vi får med oss en av dem.

Utsikt fra Kirkerudkollen

Veibeskrivelse – Røyriåsen

Røyriåsen og Kirkerudkollen ligger sør for Lørenskog Kirke. Vi parkerer på Sørlihavna utfartsparkering. Fra Sørlihavna krysses Gamleveien. Fortsett på fortauet mot Lørenskog Kirke. Etter å ha passert Hammer bro krysses veien igjen, og man går inn Kirkerudveien. Vi følger veien innover og passerer Bjørnholdt gård. Ved Kirkerud Nordre (det hvite huset på bildet nedenfor) tar vi grusveien opp til venstre. På toppen av bakken kommer man inn på den umerkede stien opp mot Røyriåsen. Stien følges oppover og vi gjør et kort stopp på Høgda, en av de tre hyttene som finnes på Røyriåsen.

Losbylinja

Fra Høgda og opp til Røyritjernet

Høgda, Røyriåsen
Høgda, en av 3 gamle hytter på Røyriåsen.

Vi følger stien oppover mot Røyriåsen. Kort etter Høgda deler stien seg, og vi tar til venstre. Stien følges til vi kommer til Røyritjernet. Det er bra stigning oppover så det passer bra med en lunsj her. Det er fint tilrettelagt med krakk og bålplass. I og med at bålsesongen er over har vi med varmt vann og tar en suppe rett i koppen.

Røyritjernet
Røyritjernet har fått navn etter Røyri gård som eier skogen i området.

Fra Røyritjernet til Kirkerudkollen

Vi velger nå å gå tilbake, for å finne Kirkerudkollen. Vi følger stien tilbake, passer Høgda, og etter et par hundre meter tar vi stien som går ned til venstre. Kort etter (10 meter) går det en sti til høyre, forholdsvis bratt oppover. Vi følger denne et stykke. Før vi finner den gamle hoppbakken bestemmer vi oss for å gå opp på utkikkspunktet på Kirkerudkollen. Det er en svært bratt sti som går opp på toppen, men utsikten gjør det verdt det.

Det er bratt opp til toppen men utsikten var vel verd anstrengelsen.

Kirkerudkollen hoppbakke

Vi tar den bratte stien ned igjen, til vi treffer på stien som går ned til hoppbakken. Vi følger denne nedover til vi kommer inn i ovarennet. Det er svært bratt. Tidligere var det også en trestillasje øverst. Min far har hoppet her, og han forteller at det var slitsomt å tråkke opp til hoppet.

Hoppkanten
Steinhoppet ligger der fortsatt.

I dag er det bare steinhoppet og kulen som står igjen. Det bratte ovarennet er lite gjengrodd men i unnarennet er det vokst til med trær.

Kulen, Kirkerudkollen
Kulen, bygget av stein.

Bakgrunn og historie – Kirkerudkollen

Vinteren 1932-33 begynte Fjellhammer IL´s styre å jobbe med å finne en egnet bakke. Etter forhandlinger ble det inngått kontrakt med grunneier, og det var selveste Trygve Lie som skrev kontrakten. Arbeidet med det som som etter hvert skulle bli Kirkerudkollen, Romerikets største skibakke før krigen, kunne starte.

Arvid Andresen, her 18 år, hoppet 2 ganger i i Kirkerudkollen. Begge ganger var etter avslutningsrennet i 1951. Han hoppet ca. 50 meter i begge hopp.

Hoppbakken ble bygged på dugnad, og alle medlemmer måtte jobbe med bakken. Hvis de unnlot å møte opp ble de ilagt en straffekontigen på 25 øre i 3 måneder. Det var mye sprengearbeide som skulle til, og det første året gikk med til dette. I 1935 startet arbeidet med stillaset og på høsten sto både denne og dommertribune ferdig. Etter enda mer jobb med unnarennet, kunne historiens første hopprenn arrangeres i Kirkerudkollen 9. februar 1936.

Det anslås at det ble lagt ned 400 dagsverk i form av dugnad årlig, før bakken sto klar. Av staten fikk man bidrag i form av nødsarbeidsmidler. Mange var ledige i Lørenskog. For å jobbe i Kirkerudkollen fikk disse 3 kroner dagen.

I 1937 ble unnarennet utbedret og stillaset påbygd 2,5 meter. Det ble også gjort andre små endringer før krigen. Men i 1945 måtte stillaset bygges om da det gamle hadde råtnet under krigen.

Det var hopping her i perioden fra 1936 og utover 50-åra. I tre tiår hevdet skihopperne i Fjellhammer IL seg godt. Litt etter litt dabbet interessen for hoppsporten av i Fjellhammer IL. Frem til og med 1951 arrangerte laget renn i Kirkerudkollen. Kirkerudkollen hadde en bakkerekord på 64,5 meter og et unnarenn med en helningsvinkel på 43 grader. Etter 1951 ble det kun arrangert gutterenn.

Kilder:
– Utdrag fra Fjellhammer IL 75 år´s jubileumsbok
– Arvid Andresen

Fra Kirkerudkollen og tilbake til Sørlihavna

Vi følger ovarennet opp igjen og tar stien som går til høyre nedover, og over hogstfeltet. Deretter går vi ned på veien og følger denne tilbake til Sørlihavna.

Langs Losbylinja

Fakta

  • Rute
    • Sørlihavna
    • Høgda
    • Røyritjernet
    • Utkikkspunkt Kirkerudkollen
    • Kirkerudkollen hoppbakke
    • Sørlihavna
  • Ankomst
    • Bil til Sørlihavna utfartsparkering
    • Buss 110 fra Lørenskog Sentrum. Gå av på stoppested Sørlihavna
  • Lengde
    • Ca. 8 kilometer
  • Vanskelighetsgrad
    • Middels. En god del stigning og det er bratt ned til hoppbakken og opp til utkikkspunktet på Kirkerudkollen.
Klikk på kartet over, for å komme til kart på Ut.no

Andre turforslag

Likte du turforslaget? Pin gjerne turen!

Kirkerudkollen og Røyriåsen

Hvis du har hatt glede av turforslaget, del gjerne ved hjelp av koblingene nedenfor.




Meld deg på nyhetsbrevet vårt!

Vi sender jevnlig ut reise- og turinspirasjon i vårt nyhetsbrev. Du vil alltid kunne melde deg av denne e-postlisten når som helst.


Rundt Ekvator

Om artikkelforfatteren Laila Moltzau: Jeg heter Laila og er etablerer av nettstedet Rundt Ekvator. Her kan du få tips om reiser fra fjernt og nær. Jeg har alltid vært glad i å reise og har besøkt nærmere 70 land alene eller sammen med familien. Jeg håper at jeg kan inspirere deg til reiser og opplevelser. Følg oss gjerne på facebook og instagram

0 Comments

Leave a Reply

Your email address will not be published.

This website uses cookies. By continuing to use this site, you accept our use of cookies.