I monsunsesongen er blodiglene hissige, spesielt  på regnfulle dager og der hvor vegetasjonen er tykk.  Før vi reiste til Nepal var vi totalt uvitende om angrepene som skulle komme.

En av guidene vi hadde i Kathmandu, var  vennlig nok til å gjøre oss oppmerksom på faren. Han anbefalte oss å ha med salt – masse salt – da de såkalte leeches ikke liker dette. Salt fikk vi dessverre aldri rotet oss til å få kjøpt, men vi håpet på at guidene hadde det med.

Gjennom blodigleterritorium i jungelen

Iglene spenner fra noen få millimeter i størrelse til å være noen centimerter lange, og har en utrolig ninja-angrepskraft. De kan krype opp støvelen din og inn i sokken uten at du i det hele tatt kjenner det. Måten du merker det på, er at sokken din er blodrød. Er du heldig er den forsvunnet når du oppdager angrepet, i værste fall må du plukke den av. Alt de etterlater seg er et bitt (hull i huden) som ikke vil stoppe å blø, da den injiserer et stoff som gjør at blodet forhindrer å tykne. 

pokhara5g
pokhara5a

På de ekstra iglete dagene stoppet vi jevnlig for en leech-sjekk, slik at vi kunne knipse de av støvler eller klær, før de bet oss. 

Det var en del igler under trekkingen i Annapurna men den værste opplevelsen for meg, var likevel i Chitwan. Under safarien til fots, gikk vi gjennom tett vegetasjon. Vi spottet akkurat et nesehorn-par som tok seg et bad få meter unna, så vi var stille – stille.

Med ett hvisker guiden –ma’am, your arm is attacked by a leech! Jeg titter ned på min lyse safari-skjortebekledde arm, og ser at den er blodrød!  Uten at jeg har merket noe som helst, har en igle bitt seg fast på innsiden av skjorten, nesten oppe ved armhulen. Min første tanke var å skrike ut så høyt jeg kunne, men med neshorn-paret kun få meter unna, behersket jeg meg klokelig. Det ville tross alt være værre med et nesehorn-angrep.  Krenket rev jeg av meg skjorten, og heldigvis hadde iglen forlatt åstedet.

 Turen ellers foreløp med flere bitt på både mave og bein, for de andre i reisefølget.

Ma’am, your arm is attacked by a leech!

I ettertid har vi ledd mye av at guiden ikke var så taktisk klok, som varslet om ett igle-angrep, tett på et nesehorn-par. Heldivis gikk det bra.

Hvor finnes det blodigler?
Blodigler finnes på alle kontinent og selv om jeg hadde fortrengt det, husker jeg at da vi i ungdommen badet i innsjøer og tjern, ofte fikk blodigler på oss. Det fine med dem er jo at de ikke skaper kløe eller ubehag, men kun et blodig sår.

Tips til å håndtere blodigler 
Dekk deg til med langermede overdeler og bukser.  Ta sokkene over buksebeinet. Hell salt på sko og nedre del av buksen. Dette skal stoppe iglene fra å suge seg fast. Har en igle først bitt seg fast, hell på med salt. Fjern den så med fingrene.

Hvis du unngår monsunsesongen fra juni til september, vil du sannsynligvis ikke se en eneste igle. 

Blodigler til medisinsk formål
Både i norge og andre steder i verden brukes  blodigler til medisinske formål. Da gjerne etter kirurgi, for å få i gang blodomløpet. I gamledager ble blodigler brukt til årelating.

Det nepalesiske ordet for blodigle er “juka”. Hvis du lærer deg dette ordet, kan du le og kommunisere mye med guidene og lokalbefolkningen 🙂 

Igle som allerede har suget blod

Les mer om blodigler her: https://en.wikipedia.org/wiki/Leech


10 Comments

OnTrip.dk · 26. August 2018 at 17:16

Uhhh det ville jeg ikke synes var sjovt. Jeg synes at igler er meget klamme og tanken om at de suger mit blog bryder jeg mig ikke om. Tak for tips, som jeg håber at jeg ikke for brug for.

/Annette

    Rundt Ekvator · 26. August 2018 at 22:15

    hehe .) Ja, de var skikkelig ekle og jeg håper du aldri møter på dem 🙂 men moscitobitt er dog ennå værre 🙂

GlobetrotterElisa · 29. August 2018 at 09:07

Blodigler er ekle kryp altså! Vi ble advart mot dette da vi skulle gå opp til Adams Peak på Sri Lanka. Det var regnsesong og de var overalt… Nå hindret været oss i å ta turen opp, så vi ble ikke blodiglemat denne gangen! Et tips er også å smøre inn de utsatte kroppsdeler med tigerbalsam eller lignende. Iglene liker ikke lukten av menthol… 🙂

    Rundt Ekvator · 29. August 2018 at 22:00

    Ja, de er rett og slett bare ekle. Tigerbalsam var et godt tips som forøvrig holder andre innsekter unna også. Godt tips 🙂

Desirée travels · 30. August 2018 at 12:31

Ugh, så ekle de er! 😮 Ikke noe man har lyst til å bli spist på av, altså.

    Rundt Ekvator · 31. August 2018 at 06:54

    Uff, ja. De la en demper på gleden ved å være ute. Kjente at jeg ble litt stressa 🙂

Jørn - Bilivoka · 3. September 2018 at 21:37

Ahh, blodigler er ikke et pent syn! Har etter hvert oppdaget at det er mange flotte turer i verden der man ikke ser alle de andre faktorene som ikke kommer med på bilder. Blodigler, regnvær, maur, mygg, vind, høydesyke og mye annet rart. Heldigvis skal det mye til før dette trekker fokuset vekk fra alt det flotte man opplever da 🙂

    Rundt Ekvator · 4. September 2018 at 07:28

    Sant det:) Min værste plage er myggen. Den kan ødelegge mye så jeg har anskaffet klær med myggbeskyttelse og hatt med netting. Disse iglene var en historie for seg. Man merket de ikke før de var ferdig forsynt 8-/
    Men når man får det litt på avstand husker man heldigvis på de positive tingene 🙂

Anne Bente · 5. September 2018 at 00:02

Skrekk og gru. Og jeg som har panikk for den norske skaumann. Note to self..unngå regntiden hvis jeg skal ut i naturen et sted med blodigler. Takk for tips.

    Rundt Ekvator · 5. September 2018 at 07:01

    Iglene var helt klart en strek i regningen. Uff uff 🙂

Leave a Reply

Your email address will not be published. Required fields are marked *